PRYO-uke i Sigdal og Krødsherad

pryo-uke-2013

Annine og Anna i aksjon under årets PRYO-uke («arbeidsuke»).

Elever i 9. trinn på Sigdal ungdomsskole og Krøderen skole hadde den siste uka i mai PRYO-uke. Les mer …

Vi fyller 10 år – du får gratiskonsert med Jonas Fjeld!

Buskerud Næringshage ble etablert i mars 2003, da med navnet Næringshagen i Kunstnerdalen. I 2011 byttet vi navn til Buskerud Næringshage, og ble tatt opp i det nye 10-årige næringshageprogrammet til SIVA. Nå har vi holdt det gående i 10 år, og dette skal feires! Les mer …

Frokostmøte med virkemiddelapparatet

Tirsdag 9. april er det igjen frokostmøte i Buskerud Næringshage i Sigdal.

Denne gangen kommer virkemiddelapparatet, representert ved Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Buskerud Fylkeskommune. De vil fortelle om hvilke ordninger som finnes for bedrifter og prosjekter som ønsker å søke om økonomisk støtte.

  • Fra Innovasjon Norge kommer Britt Haraldsen, Ass. direktør i Innovasjon Norge Buskerud Vestfold.
  • Fra Forskningsrådet kommer Trine Steen, Spesialrådgiver Divisjon for Innovasjon.
  • Fra Buskerud Fylkeskommune kommer Randi Haldorsen, Regionkontakt MidtBuskerud.

Vi begynner som vanlig med frokost fra kl. 7.30. Virkemiddelapparatet vil fortelle fra kl. 8.00, og det er også åpent for spørsmål underveis. Vi avslutter kl. 10.00.

Frokostmøtene i Buskerud Næringshage arrangeres i samarbeid med Sigdal Industriforening, Sigdal kommune og Kvinnovasjon.

Velkommen til et interessant og nyttig frokostmøte!

frokostmoete_350

Avklaringskurs for gründere

Går du med tanker om å starte egen bedrift, men føler at det er en vanskelig avgjørelse å ta?

Kurset er for deg som ønsker mer informasjon og hjelp til å gjøre vurderinger i forhold til etablering av egen bedrift. Målet med kurset er at du skal få tilstrekkelig informasjon til å kunne avgjøre om etablering av egen bedrift er noe for deg.

Kurset arrangeres følgende steder og dager:
Modum: Rådhuset 8. april kl. 18-20.
Krødsherad: Kommunehuset 9. april kl. 18-20.
Sigdal: Buskerud Næringshage 16. april kl. 18-20.

Påmelding senest dagen før informasjonskvelden du ønsker å delta på, til mari@nhage.com eller på tlf. 32 71 23 10.

Velkommen til informasjonskveld!

logokjeller

Månedens Gründer

Gratulerer til månedens gründer - Anne Line Nubberud!

Gratulerer til månedens gründer – Anne Line Nubberud!

Anne Line Nubberud er daglig leder i Norsk Alpakka og Alpakka Sigdal, og er nå kåret til månedens gründer av det landsdekkende Kvinnovasjonsprogrammet. Vi er stolte av å samarbeide med Anne Line via målbedriften Norsk Alpakka.  Her er hva Kvinnovasjon.no skriver om Anne Line Nubberud:

– Veien har vært kronglete, men det har gått fremover hele tiden, sier Anne Line G. Nubberud. Stå-på-vilje, kvalitetsprodukter og fokus på dyrevelferd er hennes stikkord.

På Anne Line G. Nubberuds gård i Sigdal blir vi møtt av 45 alpakkaer som koser seg ute i snøen. Hoppene og hingstene har hver sin store innhegning med brøytet vei slik at de kan løpe seg en tur. Blant dem er Åke som er blitt kjendisalpakka gjennom deltakelsen i TV-programmet til Ylvis. Åke har sin egen Facebook-side hvor han oppdaterer de over 3000 følgerne om dagliglivet på gården, søte alpakkadamer og nye film- og reklameoppdrag.

Alpakka Sigdal er en av fire gårder som har dannet Norsk Alpakka AS. Daglig leder Anne Line G. Nubberud har gått utradisjonelle veier for å utvikle nye produkter.

Dyrevelferd

Alpakkaeventyret begynte i 2006 da de to første drektige hoppene kom til gårds. – Jeg ønsket å jobbe hjemmefra for å være til stede for ungene. Da vi kom over alpakka ble vi fort enige om at det var det vi ville drive med, sier Anne Line, som driver gården sammen med mannen Asbjørn.

– Vi driver med alpakka fordi vi er opptatt av å avle på fiber, kvalitet, helse og personlighet. Vi bruker mye tid på dyra, og trives med det. De har alle navn og det er på den måten vi prater både med og om dem, sier Anne Line, som i tillegg alltid har vært interessert i håndarbeid og garn.

Ideen om Norsk Alpakka kom på en samling for alpakkaeiere. Fire gårdeiere fra Hornindal, Vikedal, Bromma og Sigdal ble sittende sammen og snakke.

– Vi fire som driver Norsk Alpakka kom på ideen om å starte noe sammen. Sånn som jeg så det, var det interessant å få litt større volum. Vi så at vi kunne vokse fortere sammen enn hver for oss, sier hun.

– I dag har vi fortsatt et kjempegodt forhold og stor tro på framtiden for Norsk Alpakka as, sier hun.

– Vi klipper og produserer garn fra våre egne dyr i Norge. Det volumet som nå blir brukt på volumproduksjon kjøper vi fra oppdrettere i England og Australia. Vi har ikke nok fiber i Norge for å få det volumet vi trenger, og må derfor bruke utlandet. Vår direkte kontakt og avtale med oppdrettere gjør at vi får kjøpt den kvaliteten vi er ute etter rett fra gårdene. Vi har store krav til dyrehold og prosesser, sier hun.

Merkevarebygging

De fire gårdene dannet et DA i slutten av 2009 og eide 25 prosent hver. – Nå har vi blitt et AS. Firmaet har blitt større og det har gått den retningen vi ville. Vi er der vi har lyst til å være i forhold til markedet og de utviklingsmulighetene som finnes. Vi har latt ting skje, og har vært åpne, sier Anne Line.

De første produktene var garnnøster. Garnet blir fortsatt spunnet i Telemark, før de tar det igjen og selger det i nettbutikken. Design og merkevarebygging har vært en viktig grunnstein i Norsk Alpakkas suksess.

– Vi har bygget opp etiketter og branding slik at vi er synlige på den måten vi ønsker, sier hun.

Etter hvert ville de utvide vareutvalget, og Anne Line tok kontakt med designer Tine Solheim. – Hun anbefalte oss å lage garnpakker og hjalp til med å gjøre oppskriftene brukervennlige. Så med hennes hjelp laget vi garnpakker med vår design og merkevare, sier Anne Line. Resultatet av samarbeidet ble 11 ulike garnpakker som inneholder garn og oppskrifter. De selges bare i nettbutikken og på arrangementer som Norsk Alpakka deltar på. Sidsel J. Høivik er en annen strikkedesigner som har noen av oppskriftene i garnpakkene.

– Jeg synes markedsføring er moro selv, og tenkte på om vi kunne få til dette selv. Og i egen nettbutikk kan vi ligge prismessig lavere enn hvis vi selger gjennom andre, sier hun.

Ortopediske strømper

For snart to år siden fikk Anne Line en telefon fra en ortoped i Drammen som lurte på om det var mulig å produsere tynne strømper i alpakka. – Barn som må gå med skinner fryser så veldig. De må ofte være i behandling i ett helt år, noe som blir veldig kaldt om vinteren. For at de skal få god effekt av behandlingen og bruke skinna nok uten å fryse, trenger de noe tynt og varmt mellom skinnen og huden. Bomull blir fuktig og kaldt. Det er heller ikke mulig å ha sko utenpå skinnene. Så jeg svarte at det skulle vi prøve å få til, sier Anne Line.

Det var utfordrende å finne noen som kunne spinne tynt og jevnt garn, og strikkemaskiner som produsere strømpene. I tillegg må strømpene sitte så tett at det ikke glir. Løsningen ble tubestrikk uten hæl. Spinningen blir gjort i Storbritannia.

– Strømpene til ortopedene er nå på teststrikk i Sverige fordi det ikke er lett å finne den rette maskinen for tåen. For å være sikker på at vi får laget de aller beste strømpene til helsemarkedet, må vi nå tåle denne testperioden. Vi vil snart kunne tilby markedet en helt utrolig tynn fin strømpe, sier hun.

Og planene slutter ikke der. – Vi tenker at denne teknikken kan brukes til alle som trenger medisinsk varmebehandling. Blant annet lager vi pulsvanter i samme teknikk. Jeg så tidlig at det lå en kjempemulighet til å produsere andre ting også, men jeg hadde fokus på disse strømpene siden det var de jeg hadde lovet bort først, sier hun.

Hun tenker at produktene også er interessante for sportsmarkedet, noe som kan bli en naturlig fortsettelse etter lanseringen på det medisinske markedet.

– Nå gleder jeg meg veldig til å få strikket strømpene. Vi sender garn til Kosovo nå. Når de er klare, skal jeg reise rundt til ortopediske klinikker i hele landet for å lansere strømpene, sier hun.

Lanserer «jentevarmer»

Før jul ble Anne Line invitert som foredragsholder på en gründersamling i Østfold. Og der dukket det opp en ny mulighet. – En av de som hørte på var på utkikk etter noen som strikket tuber i alpakka. Hun hadde ringt til Kina for å sjekke mulighetene dagen før. Og plutselig dukket jeg opp, som produserte tuber mye nærmere! Det endte med at jeg fikk høre om ideen hun hadde sammen med en gründer, og vi inngikk et samarbeid, sier Anne Line.

«Tjubi – Jentevarmer’n» er et nytt produkt på markedet. Det er et overtrekksplagg som kommer i tillegg til – og utenpå annen bekledning. «Tjubi» skal lanseres under Ingalåmi i Lillehammer 9. mars, og Norsk Alpakka er leverandør av 300 plagg. Disse er produsert hos Anne Lines flinke produsenter i England.

Hun sier at det var krevende å finne noen som kunne lage plaggene på såpass kort tid, og at det derfor er ekstra moro at hun klarer å levere bestillingen.

I prosessen har hun fått god hjelp av Driv Inkubator. – Jeg var heldigvis blitt inkubatorbedrift, og de har vært med meg og har passet på at jeg gjør riktige valg og ikke ødelegger for vår egen framdrift. Det er fort gjort å trå feil i en prosess med rettigheter, sier Anne Line.

– Og det er vanskelig å være gründer og skrive under på en leverandøravtale før man vet om det faktisk er mulig å levere, sier hun.

Langsiktig tenkning

– Jeg har alltid tenkt langsiktig. Man kan ikke ha fokus bare på det som skal skje i morgen. Og jeg stoler på magefølelsen når jeg bestemmer hva vi skal gå for, sier hun.

Hjemme på gården i Sigdal, Alpakka Sigdal, har Anne Line og Asbjørn bygget en ny låve. I tillegg til å være hjem for alpakkahoppene, så inneholder huset et flerbruksrom hvor Anne Line har arbeidsplassen sin hver dag, muligheter for seminar, møterom og verksted. I toppetasjen er det muligheter for kurs og andre møter. De store vinduene gir Anne Line god utsikt til alpakkaenes uteområder mens hun jobber. Hun er opptatt av at dyrene har det bra, og skal snart arrangere et alpakkaseminar for dyrleger og alpakkaoppdrettere/eiere på gården.

Ulike hjelpere

Anne Line understreker at hun har fått mye god hjelp underveis, og at de forskjellige hjelperne fortsatt bidrar med ulik kompetanse.

– De har kommet med ulike bidrag for å hjelpe meg dit jeg er i dag. Alle betyr mye for meg, fastslår hun. – Fra Buskerud næringshage har jeg alltid fått hjelp. Næringshagene spiller en kjempestor rolle for oss som er i distriktene. De ser hva du har behov for og driver deg fram. Og de har mye forskjellig kompetanse på huset som jeg mer enn gjerne bruker når jeg trenger det. Man føler seg heller ikke så alene når man har næringshagen, sier hun.

– Det var gjennom næringshagen at jeg også ble tipset om at designerskolen ville være noe for meg. Norsk Alpakka hadde ikke hatt ting på plass så tidlig hvis det ikke hadde vært for den muligheten. Her ble mye av grunnlaget lagt tidlig, og det var en langsiktighet i det, sier hun.

Hun har også vært med i Kvinnovasjon Buskerud. – Gjennom Kvinnovasjon har jeg fått kontakt med andre gründere og jeg samarbeider med mange av disse. Dette er folk som er oppriktig interessert i dine ideer. Og det er egentlig det samme hva man driver med, utfordringene er gjerne de samme, sier hun.

I Driv Inkubator har hun fått en annen type hjelp. – Driv Inkubator er de som virkelig har vært til stede for meg i perioden med «Tjubi»- produksjon. Å ha dem med på laget har virkelig vært med på å gjøre dette mulig og gjennomførbart. De tilbyr meg det jeg trenger for å kunne tørre å kjøre større produksjoner med alt som følger med. Som gründer kjenner du at det fort kan bli mye ansvar i hverdagen som kan være vanskelig. Vi har kjempegod kjemi og samarbeider godt. Jeg har virkelig vært kjempeheldig som nå har noen med i hverdagen som kan hjelpe med å føre Norsk Alpakka på stø kurs, ved siden av eierne, sier hun.

I denne videoen fra Driv Inkubator forteller hun mer om hjelpen hun har fått:

En annen hjelper har vært Athene Prosjektledelse. – Mulighetene vi har fått gjennom Athene Prosjektledelse fra starten av har vært helt topp. De har tilbudt seg med ulike prosjekter ettersom det har passet inn i vår framdrift, sier hun.

Produksjonen i Kosovo en blant disse mulighetene. – En del av produksjonen vår foregår nå i Kosovo. Vi produserer blant annet håndstrikk der, noe som gjør at vi samtidig støtter kvinner i Kosovo, slik at de kan etablere egne arbeidsplasser. Norsk Alpakka har opprettet kontakt med produsentene via Wominnovation, et program initiert og ledet av Athene Prosjektledelse, finansiert av UD, sier hun.

– I tillegg er produksjonen av tubestrikk testet i Kosovo, og vi sender denne uken en last med tynt garn til denne produksjonen fra England. Før jul undertegnet vi den første kontrakten med det firmaet som skal strikke for oss. Jeg har stor tro på dette, og tilbød dem mer betaling enn de ba om. Folk skal ha betalt når de gjør en god jobb og jeg skal ha en god magefølelse, sier Anne Line.

Anne Lines historie viser at uventede muligheter plutselig kan dukke opp. Hun vil fortsette å styre etter magefølelsen og la ting skje etter hvert.

– Støtte fra de andre eierne, og deres tro på det jeg drar i gang, gjør dette til et eventyr, smiler hun.

– Den største overraskelsen har vært hvor mange positive folk det er. Man må tørre å åpne opp for andre, tørre å fortelle historien sin, holde fokus og bygge nettverk! Da skjer det ting, sier Anne Line.

Her er hennes råd til andre gründere:

  • Vær målrettet og tenk langsiktig.
  • Stol på intuisjonen din.
  • Våg å hoppe i det!

Les mer om Norsk Alpakka.

Les om tidligere månedens gründere!

Tekst: Elisabeth Breien Ellingsen.

Nyhetsbrev fra SkatteFUNN

forskningsraadet

 

bladSkatteFUNN – noe for din bedrift?

Det ble sendt inn 1971 nye søknader til SkatteFUNN i 2012. Dette er en gledelig økning på 8% siden 2011. Det er nå 3811 aktive prosjekter i SkatteFUNN og dette er det høyeste antallet siden 2006.

Lurer du på om SkatteFUNN er noe for din bedrift?  På www.skattefunn.no finner du informasjon om hvordan du søker SkatteFUNN, hva du må legge vekt på i søknaden, og en oversikt over hvem du kan ta kontakt med for å spørre om råd.

Se også filmen: Slik søker du .

 

bladSøk nå og skriv selv!

Vi oppfordrer deg og din bedrift til å søke om SkatteFUNN-støtte allerede nå, hvis du har prosjektet ditt klart. Jo før du søker jo raskere får du svar! Og søknaden klarer du fint å skrive selv.

 

bladInspirasjon til søknaden

Ønsker du å la deg inspirere av andre som har fått det til?

www.skattefunn.no  finner du prosjekthistorier fra bedrifter som har gjennomført utviklings- og forskningsprosjekter med støtte fra SkatteFUNN.

 

Lykke til med søknaden!

Sander J. Tufte

Avdelingsdirektør i SkatteFUNN,

Norges forskningsråd

Mobil: + 47 41 24 18 69

sjt@forskningsradet.no

www.skattefunn.no

 

Norges Forskningsråd

Stensberggata 26

NO-0131 Oslo

forskningsraadet_logo

 

Samfunnsentreprenørprisen 2013

SIVA skal dele ut Samfunnsentreprenørprisen 2013. Har du tips til hvem som bør motta prisen, kan du henvende deg til Ragnhild Hjelmeland (ragnhild.hjelmeland@siva.no) innen 8. februar. Her er litt informasjon om bakgrunnen for prisen:

Samfunnsentreprenørprisen 2013

Bjørnar Skjevik mottok Samfunnsentreprenørprisen i 2012. Liv Signe Navarsete delte ut prisen.

SIVA har ansvar for utvikling av verdiskapingsmiljø, dette krever også at lokalsamfunnene er synlige og attraktive, og at det finnes noen som har evne, innsatsvilje, kunnskap og autoritet til å skape samhandlinger mellom mange aktører. Vi kaller gjerne de som framtrer slik for samfunnsentreprenører. Plattformen de har for å drive slikt arbeide kan være lokalpolitikk, ordførere, rådmenn etc, eller gründervirksomhet og bedriftsledelse, og noen ganger kun i egenskap av privatperson. Vi legger vekt på hva samfunnsentreprenørens innsats betyr for næringsutviklingen i lokalsamfunnet og i regionen, forsåvidt også for norsk næringsutvikling.

SIVA tildelte Samfunnsentreprenørprisen første gang på SIVA-nett 2010 og prisen gikk til Ommund Heggheim. I 2011 gikk prisen til Trond Hagerup og det var Bjørnar Skjevik som fikk prisen i 2012.

Det er SIVAs styre som tar beslutningen om hvem som utpekes som vinner.

Prisen består av et synlig diplom og grafisk kunst, og et beløp på kroner 100 000,-.

I god samfunnsentreprenørånd skal vinneren selv bestemme og bekjentgjøre hvordan prisen skal brukes. Vinneren kan f. eks. gi beløpet til ulike felles samhandlingstiltak i sitt lokalsamfunn eller region til næringsutviklingsprosjekter, kompetanseutvikling, forbedret attraktivitet, eller frivillig arbeid.